hits

HER KAN DU KJØPE BOKEN

 

Endelig er den her, og nå kan den bli din. For dere som ikke har fått med dere hva boken handler om kan dere lese det her:

"Anniken Tronstad ble som 16-åring voldtatt, som 18-åring overfalt og som 19-åring knivstukket. Anniken ble dypt deprimert, og etter et 6års langt mareritt i ungdomstiden, nådde hun tilslutt bunnen. I denne ærlige og brutale boken tar hun deg med på sin reise som suicidal, hvor hun kjempet seg gjennom depresjonen med nebb og klør, med en høysensitiv «diagnose» på kjøpet. Du får et dypdykk i hennes tanker og følelser som er helt uten filter. Anniken skulle hatt flere Oscar for sine skuespillerprestasjoner overfor familie og venner, og dette dobbeltlivet ble ikke avslørt før teppet hadde gått ned. Nesten for sent. Annikens mamma, Tove Helen Tronstad, forteller hvordan hun kom seg gjennom sjokket og fortvilelsen, gang på gang. Og med innspill til andre foreldre og pårørende til mennesker som sliter. Anniken har som mål med boka å få mennesker til å forstå at depresjon ikke er et tegn på svakhet, men et tegn på at man har vært for sterk, alt for lenge. Hun er et levende bevis på at det finnes håp i helvete."

 

 

Dette er en selvbiografi hvor jeg legger alle kortene på bordet og tar dere gjennom mine 6 år i et depresjons-helvete. Boken er fordelt slik at også min mamma har skrevet sin historie om hvordan det var å være mor oppi det hele, og hvor hun med sin bakgrunn som samtaleterapeut prøver å nå ut til andre foreldre som sliter med barn som er deprimert.  Denne boken skiller seg ut fra alle andre fordi jeg legger ingen filter på hverken tanker eller hendelser. Jeg deler alt og holder ingenting tilbake, dette fordi jeg vil at mennesker skal bli mer åpen om sine problemer og forstå at det ikke er en skam å slite. Da jeg var syk trodde jeg at jeg var den eneste i hele verden som sleit. Dette fordi jeg verken hørte eller leste om noen som var dypt deprimert. Jeg leste iallfall aldri om noen som var suicidal. Dette gjorde alt vondt verre, og endte med det verst tenkelige. Jeg håper at jeg med denne boken kan hjelpe mennesker der ute som selv sliter eller kjenner noen som sliter. Kanskje min metode for å bli frisk ikke passer for alle og en hver, men jeg tror de fleste kan plukke og hente tips fra denne boken for å bygge en bedre framtid for seg selv. 

 

Slik kjøper du boken:

Boken koster: 229kr + frakt på 36kr. 

Vipps til nummer: 923 26 154

Husk å skriv: Ditt fulle navn og adressen du vil ha boken tilsendt til. 

 

Om en uke blir boken registrert hos alle bokhandlere på nett, og vil da bli tilgjengelig for alle der. Men om du vil ha boken før julaften må du bestille den så fort som mulig her hos meg. Jeg svarer med en gang jeg har mottatt bestillingen og sender boken samme dag. Det tar 2-4 virkedager før du da har den hjemme hos deg. Ta kontakt om det er noe du lurer på, jeg svarer mer enn gjerne.

 

Xo,

Anniken Gaka

Kontakt

 

Om du vil kontakte meg, kan du gjøre det via mail eller telefon:

 

Email: anniken-aunee@hotmail.com

Mobil: 923 26 154

♥ ♥ ♥

Utdrag fra boken

 

En dag igjen. En dag. Shit, jeg er så spent på hvordan denne boken blir mottatt. Jeg får bare krysse fingrene og håpe på det beste. Jeg tenkte å la dere snik-kikke litt på innholdet og dele et lite utdrag fra boken. Det å skulle finne bare en liten del å dele var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg skulle jo helst ha delt i alle fall hele kapittelet fra dette utdraget, men dere må nok vente med å lese resten til boka dunker ned i postkassen deres. 

 

 

"Da mamma sto opp tidlig morgenen etter, ble jeg liggende igjen i sengen. Dette var mest sannsynlig den siste gang jeg så henne. Neste gang vi møttes ville jeg ligge i en kiste, hun ville vasket meg med såpevann og kle meg i min peneste kjole. Hun ville nok ha satt på meg mine fineste sko, et par sorte stiletthæler, krølle det lange, blonde håret mitt og malt neglene mine i en dus rosafarge. Hun ville forsiktig pudre mitt likbleke ansikt og påføre litt rouge i kinnene. 

Tanken på dette fikk tårene til å trille, så jeg satt meg opp i sengen, tok meg sammen og gikk til kjøkkenet. Mamma var allerede på vei ut døra, men tok tak i meg og klemte meg hardt. Armene hennes omringet meg og jeg kjente varmen fra kinnet hennes mot mitt. Hun luktet en blanding av nytraktet kaffe og parfyme. Det luktet mamma. De myke leppene hennes kysset det varme kinnet mitt. Jeg tenkte at neste gang du kysser det er det kaldt. Hun åpnet ytterdøren og gikk ut i den kalde oktoberlufta. 

?Jeg er glad i deg? hvisket jeg, mens jeg så henne forsvinne. Jeg lukket døra og ble stående. Jeg var helt tom, samtidig som jeg var overveldet med tunge følelser. Jeg gikk og trippet rundt i leiligheten uten mål og mening. Jeg klarte ikke stå stille. Kroppen var urolig og denne gangen på en annen måte. Kanskje som en rusmisbruker som ikke har fått ruset seg på et par dager. Kroppen skalv og jeg kjente klumpen i halsen vokse seg større og større. Jeg gikk på badet og satte meg ned på do. Prøvde å tisse, men fikk det ikke til. Jeg hadde følelsen av at noe ville ut av meg, men det var i alle fall ikke urin. Som vane strakk jeg meg etter toalettpapiret og oppdaget at rullen var tom. Den var tom! Mamma hadde ikke tatt en ny rull fra skapet og byttet ut den tomme. Jeg kjente frustrasjonen over denne dorullen tok overhånd og jeg knakk sammen. Jeg falt ned fra toalettet og gråt i fosterstilling. Så lite var det som skulle til for å vippe meg av pinnen. Den minste ting som en knekt blyant-spiss eller en flekk på skjorta fikk meg til å gråte. Fikk meg til å frike ut. Jeg orket ikke å leve dette livet noe mer. Det var ikke et liv å leve. Det var helvete fra morgen til kveld. 24 timer i døgnet."

 

I morgen kommer det informasjon på hvor dere kan få kjøpt den. Ha en fin dag og husk å nyt disse fine desemberdagene ♥ 

 

Xo,

Anniken Gaka

 

 

Coveret på boken min!!!

Hey you! Nå nærmer det seg med stormskritt til boken er ute og tenkte at det er på tide å vise dere hvordan boken blir seende ut. Tenk, om bare en kort uke er den tilgjengelig for alle der ute (HYL!) og jeg håper og ber at denne boken vil være til hjelp for mange der ute. Det er som jeg sa til mamma:

"Dette er en form for billig terapi." 

 

 

Tiden framover blir travel med stor t. Det skal bookes møter i forhold til markedsføring, jeg må passe på alt det økonomiske som har med firmaet mitt å gjøre, jeg skal sende ut bøker til alle dere fine som bestiller den, jeg skal begynne å planlegge lanseringsfest (blir holdt i januar) og jeg skal booke møter med forskjellige skoler i forhold til å holde foredrag. Mye som skal på stell, men jeg gleder meg som en unge. Dette blir bra! 

Det er flere som har spurt meg om boken blir å få tak i i andre land, og der er svaret både ja og nei. Jeg sender boken til alle verdens land, men husk at den er foreløpig kun å få på Norsk. Men jeg sender som sagt boken til hvor du er. Planen framover er å få boken oversatt til engelsk slik at flere vil få mulighet til å lese den, men det kommer jeg tilbake til senere. Men nok snikksnakk, over til overskriften. Her kan du se coveret på boken min ↓

 

"For svak til å leve, for sterk til å dø" - Anniken Gaka Tronstad

Jeg er så spent på hva dere synes! Selv er jeg veldig fornøyd. Dette coveret beskriver min fortid og hvordan det var å leve et dobbelt liv. Og baksiden vil se sånn ca slik ut: (måtte klippe bort en scanning kode + div i forhold til retningslinjer, så baksiden vil se litt annerledes ut når den kommer på trykk)

 

Om du ble litt nysgjerrig på boken og har lyst til å lese den vil jeg fra og med mandag holde dere oppdater på hvor dere kan få kjøpt den og hva prisen vil bli. Ha en fin fin uke, og nyt hver og en dag. Jeg stikker til London i kveld og gjett om jeg gleder meg til julestemning og møte min kjære igjen da. Vi blogges snart.

 

Xo,

Anniken Tronstad

 

Du kan om du vil

Hver gang jeg ser eller hører noen som ikke er helt som oss andre, sperrer jeg opp øynene av beundring. Jeg helt varm i hjertet. Jeg er en av de som beundrer de som gjør noe litt utenom det vanlig, gir faen i janteloven og kjører på med sitt uansett hva alle andre skal mene og si. Det skal så mye mot og styrke til for å gjøre noe slikt. Ikke bare det å følge drømmen sin, men det trengs omtrent mer styrke til å trosse alle de som ikke har troa på deg. 

 

 

Jeg bruker å si: "Skal du oppnå drømmen, kan du ikke følge strømmen." De som gjør dette, er mennesker jeg ser opp til og heier så inderlig på de. Her om dagen hørte jeg en sang på radioen, en sang som ble sunget med en meget spesiell stemme - og gud hvor jeg elsket det! Noe så vakkert og unikt. Dette er bare et av så ufattelige mange eksempler, men jeg tror du skjønner nå hva jeg vil frem til. 

Da vi var små hadde de fleste av oss ingen sperre på hva vi drømte om eller ville bli. Vi drømte stort og fantaserte om framtiden som om det var en vakker drøm. Nå, den dag i dag er de fleste av oss redd for å i det hele tatt drømme om noe som helst. Vi er redd for å bli sett rart på om vi drømmer for stort eller urealistisk. Vi tørr ikke å satse i frykt for at man ikke klarer det. Men hva om denne urealistiske, store drømmen faktisk hadde blitt oppfylt om du hadde satset? Hvorfor er ikke det med i betraktningen når man dagdrømmer? Hvorfor kan ikke vi mennesker bli litt flinkere på å støtte hverandre, fortelle hva som faktisk kan skje om man satser og hvordan man kan nå drømmen sin. Det koster deg ikke noe å gi støtte og inspirasjon til den som drømmer, for det værste som kan skje er at man feiler og lærer av det. Da må man bare reise seg igjen, prøve på nytt og ta en annen vei mot målet. 

Det å satse er skummelt, men om du aldri satser er det ingenting som kommer til å skje. Det er opp til deg hvordan du vil forme livet ditt, hva du vil gjøre med det og hvem du vil bli husket for.

 

Xo,

Anniken Gaka

Tittelen på boka mi

 

God søndag fine folk! Endelig kan jeg avsløre tittelen på boka mi. For to og et halvt år siden satt jeg meg ned for å skrible noe på et word-dokument. Mamma hadde lenge plantet ideén i hodet på meg, at min livshistorie kunne bli til bok. For mange høres det kanskje enkelt ut, det å skulle skrive ned livshendelser på et stykke papir, men der tar dere grundig feil. Hadde det ikke vært for at denne prosessen har vært så tung for meg hadde denne boken vært ute for lenge siden. En A4 side kunne ta meg flere dager å skrive, dette fordi det å skulle rippe opp i gamle sår gjør så ufattelig vondt. Det var som å oppleve alt på nytt igjen følelsesmessig, og jeg kjente psyken dro meg i alle retninger under prosessen. Det som er så fint nå i ettertid er at jeg har brukt denne boken som selvterapi, og kjenner jeg nå er sterkere enn noen gang. Og det må jeg være nå som jeg skal blottlegge livet mitt for hele Norge (LES: for de som velger å kjøpe boken)

 

Som regel kommer tittelen til en bok etter man har skrevet den ferdig, hos meg var det stikk motsatt. Jeg visste tittelen lenge før jeg startet på boken, fordi det er en setning som beskriver min historie så ufattelig godt. 

 

 

"HÅP I HELVETE"

 

Min bok har fått dette navnet fordi jeg levde mange år i et psykisk smerte helvete. Hver dag var en kamp og jeg ville bare dø. For meg så handlet det ikke om å leve, alt handlet om å overleve. Etter å ha nådd bunnen tok jeg et valg på å gi livet en sjanse til, noe som viste seg å være det beste (og vanskeligste) valget jeg noensinne har tatt. Det var hardt, jeg måtte endre tankegangen min og jobbe mot depresjonen og ikke med den. Den dag i dag er jeg stolt av at jeg har kommet så langt som jeg har gjort. Noen vil kanskje bruke ordet "heldig," men det hører ikke hjemme hos meg. Jeg har ikke vært heldig på noen som helst måte. Jeg har jobbet for dette, og grunnen til at jeg er her jeg er nå er fordi jeg har lagt all min energi og vilje til for å klare det. Jeg kan si at jeg er heldig når det kommer til venner og familie, for de har betydd så ufattelig mye for meg i denne prosessen. Men til syvende og siste er det jeg som har gjort jobben. Mange har spurt meg om hvordan jeg overvant depresjonen, og det vil du finne svar på i boken. Grunne til at jeg sier det, er fordi det er et spørsmål jeg trenger tid på å svare på. Det er ikke et ja-nei spørsmål, eller et spørsmål jeg kan gi svar på under ti minutter. Det er så omfattende, men samtidig så enkelt. Men det jeg kan gi deg svar på, er at jeg er et levende bevis på at det finnes håp i helvete, og vil med det at du aldri-aldri-aldri gir opp håpet om en bedre hverdag. Fordi du kan, om du vil ♥ Jeg lover!

 

Xo,

Anniken Gaka

 

Dette visste du ikke om meg

Hei og god fredag!!! 

Det er helt vilt hvor dagene flyr når man har mye å styre med. Denne uken har vært ekstra hektisk da jeg har hatt opplæring i en ny jobb, fortsatt jobber på gamle-jobben, boka er blitt finpusset og jeg prøver å få blogget litt innimellom slagene. Og ang boka, idag ble den endelig sendt inn til trykk! "Klappe i hendene!" Det skal bli så spennende å se den når den kommer, og jeg håper den er like fin i virkeligheten! Jeg tenker forresten på søndag å avsløre tittelen på boka, så følg med. Om ikke lenge vil jeg også vise dere coveret, herregud det er så tøft! 

Over til overskriften, jeg tenkte å dele noen funfacts om meg selv som dere kanskje ikke visste om? Here we go:

 

 

♦ Kald pizza er bedre enn varm. Jepp, jeg synes pizza er mye bedre kald enn varm. Rett og slett fordi jeg synes den har bedre smak og mer smak dagen etter. 

♦ Jeg er livredd hver gang jeg kjører i en sving. Jeg kjører bil nesten hver dag, og hver eneste gang jeg kjører i en sving, slakk eller ei, så anstrenger jeg hele kroppen! Hvorfor? Fordi jeg engang gled med hele bilen på isen i en sving for et år siden. Jeg kjørte vel ikke mer enn 20 km/t, men det kraftige dunket/smellet av bilen som traff sidekanten var nok til å sette meg helt ut. Stakkars Marshall (ler så jeg griner når jeg tenker på det) skallet hodet ganske kraftig i sideruta og ble livredd for å sitte på med meg igjen! Haha, han har jo aldri kjørt på is og snø før, og det å skulle stole på at jeg hadde kontroll når jeg kjørte var vanskelig nok fra starten av. Og det irriterer litt, for jeg har aldri opplevd noe lignende før, og jeg har hatt lappen i 7år. Så ja, nå er jeg selv litt skadet for livet når det kommer til svinger. 

♦ Jeg elsker snø mer enn noe annet! Jeg tror med hånda på hjertet jeg kan si at snø noe av det som gjør meg aller lykkeligst. Når jeg opplever de første snøkrystallene falle fra himmelen blir jeg som et lite barn igjen, og vil at det aldri skal ta slutt. 

♦ Sodd og løksuppe er mine favoritt retter. Jeg elsker suppe, og spesielt disse to! Jeg kan aldri få nok, og kunne sikkert ha spist det hver dag. 

♦ Når jeg ser på håndball tror jeg alltid at jeg kunne ha gjort det så mye bedre selv om de på banen gjør det dårlig. Fakta er at jeg har aldri vært noe god i håndball, så jeg har ingen grunn til å tro at jeg kunne ha gjort det bedre. Men det tar jeg null hensyn til, å står fortsatt å roper i hallen eller til TV´n at de må skjerpe seg, være mer på eller ut å møte motstanderne. Jaja, bra man har troa på seg selv si...

♦ Jeg blir rørt til tårer av talent konkurranser. Om jeg ser på Idol eller liknende skal det ikke mye til før tårene kommer. Jeg prøver å alltid å holde tilbake når jeg er med venner eller familie, men sitter jeg alene sitter jeg å sipper som en annen unge. Herregud, hvordan kan man ikke bli rørt av så flinke folk. Og det som kanskje rører meg mest er at man ser hvor lyst de har til å lykkes og hvor mye de står på for å oppnå drømmen sin. 

♦ Jeg blir kvalm om jeg ikke får nok søvn. Jeg trenger minst 8 timer søvn om natten, men om jeg sover dårlig en natt og får mindre enn 6 timer, blir jeg bokstavelig talt uvel. Det føles ut som jeg har vært på hard-fylla dagen før, og alt jeg vil er å legge meg ned å sove igjen. Gud hjelpe meg den dagen jeg får kids... 

Noe du kanskje ikke viste om meg? 

Når skal jeg lage meg litt blomkålsuppe, før jeg stikker på jobb. Håper dere har en fin fin fredag og nyter helgen til det fulle. Vi blogges snart igjen, og da får dere vite tittelen på boka ♥

 

Xo,

Anniken Gaka

Ville ikke leve en jul til

 

Jul, jul, oh hellige jul. Haha, jeg er helt jule-gæren og skjemmes ikke et sekund for det. Jula er liksom min tid hvor jeg våkner opp hver dag med et smil om munnen uten å noen spesiell grunn for det (ANNET ENN AT DET ER JUL.) Og så må jeg poengtere at min jul starter fra og med 1.November fram til 1.januar. Om jeg blir lei? Ha-ha, aldri! Mye vil ha mer, sier de. Jeg husker så godt da jeg var suicidal og ville bare dø, men nesten vurderte å vente til etter jul bare slik at jeg fikk oppleve én jul til... Men jeg gjorde altså ikke det, noe som sier hvor mye jeg ville bort fra denne verdenen: Når ikke engang jula motiverte meg lengre, da var alt håp ute. Heldigvis fikk jeg det ikke slik jeg ville, og kanskje derfor er jula ekstra viktig for meg også. Fordi tanken på at jeg egentlig skulle ha vært begravd under frossen jord og aldri fått opplevd denne gleden igjen gir meg frysninger fra topp til tå...

 

 

Så jeg tenkte nå å dedikere mine juletradisjoner i dette blogg-innlegget, slik at dere kan få et lite innblikk i hvordan jeg forbereder og feirer mi jul ♥

♥ 1.November får jeg lov til å starte å høre på julesanger. 

♥ Også fra 1.November starter jeg å se julefilmer, men noen filmer må jeg vente med til desember. Det er også en tradisjon på hvilke filmer jeg ser med hvem. "Hjelp, nå er det juleferie" må jeg se med min stefar (og det kan jeg allerede krysse av for å ha gjort i år,) "Love Actually" må jeg se med min storesøster Ida, noe som må gjøres i desember. "Hjemme alene" 1 & 2 må jeg se med Merete, som også må ta plass i Desember. Ellers har jeg sikkert 25 julefilmer jeg må se i løpet av November og Desember, men det gjør jeg når jeg har tid.

♥Juleverksted. Jeg har et årlig juleverksted med Merete hvor vi baker og lager juledekorasjon, ser "Hjemme alene" og spiser god mat. Herregud, det er så koselig! Også har familien et årlig bake-verksted hos mormor og morfar hvor vi baker 7 slag, spiller spill og koser oss med masse god mat. 

♥Julefrokost. Hvert år drar vi på Rica Nidelven for å spise frokost. De er kåret til Norges beste frokost mange år på rad, og skuffer aldri! Et ord: Food heaven! 

♥Julegaveshopping og innpakking. Åååh, er det noe jeg elsker mer enn noe annet så er det å gi! Er det noe jeg koser meg med så er det å handle julegaver for så å dra hjem å pakke de inn i fine forpakninger, drikke kakao og spise klementiner. Med julemusikk på full guffe selvfølgelig. 

♥Pepperkakehus. Hvert år pynter jeg og min lillesøster en side hver av et pepperkakehus, og det er selvfølgelig konkurranse om hvem som får den fineste siden og hvilken side mamma velger å fronte ut mot stuen. Dette er altså blodig alvor! Også under pyntingen... det går hardt utover de røde og grønne non-stoppene da det alltid er krig om å få flest mulig av de! Ha-ha. Barnligheten lenge leve. Og uansett hvilken side mamma fronter ut mot stua, havner min side fram på en eller mystisk måte uansett ;) 

♥Julegrøt. Hvert år, den 22.desember er vi så heldig å bli invitert på grøt-fest hos gode venner som jeg så lenge kan huske har vært en tradisjon. Oh gud hvor fin tradisjon det er. Det er liksom da jula ringes inn på ekte for min del. 

♥Julekonsert. Hva er vel en jul uten julekonsert? Hvert år har jeg dratt på Kurt Nilsen, og jeg er sønderknust over at billettene ble revet bort før jeg i det hele tatt hadde åpnet MacBook´en. Men jeg håper på et under, og krysser fingrene for at noen blir nødt til å selge billettene sine ;) Men jeg har selvfølgelig en plan B, så i år blir det julekonsert med Elg i vår frues kirke. 

♥Julemarket. Elsker markeder generelt, men man trenger vel ikke å være noen rakettforsker for å skjønne at JULEmarket er favoritten. Jeg elsker alle luktene, smaksprøvene og ikke minst hvordan de dekorerer. Ah, gleder meg allerede til å dra!

♥Pynte til jul. Jaaa, min favoritt! For da er det liksom sosialt akseptert å snakke om jul (smiletegn som ler så tårene spruter.) Selv er vi tidlig ute med julepyntingen, men vi har liksom to plasser å pynte så da blir det slik. Vi feirer jo jul på hytta, så den 22.november (bursdagen til min lillesøster) pynter vi til jul her hjemme. Det som er at her hjemme er det en helt annen stil, det vil altså si at det er pyntet med engler og i "hvit" julepynt. Det er liksom litt mer stilrent her, mens på hytta er det nisser og rødt så langt øye kan se (akkurat slik jeg liker det.) Jeg er ikke fan av en slik fancy innredning når det kommer til jul, da mener jeg det skal være rødt, nissete og barnslig. Men vi er alle forskjellig. Jeg tvang foresten mamma i fjor til å kjøpe røde gardiner å henge opp her hjemme, haha! Og jeg lurer alltid opp en nisse her og der når ingen ser meg ;) 

♥23.desember. Denne dagen er jo nesten, bare nesten bedre enn selveste julaften. Vi starter alltid lille julaften med å spise en god frokost hos pappa før vi kjører opp til hytta. Der venter det oss alltid masse snø, fyr i peisen og juledekorasjon fra topp til tå! Det eneste som mangler er pynten på juletreet, det har vi som tradisjon å pynte sammen når vi kommer opp. Så spiser vi alltid ost og kjeks og spekemat mens vi kikker på "Kvelden før kvelden." Verdens fineste tradisjon! 

♥Julaften. Herregud, jeg er så julete av meg at jeg får frysninger bare jeg skriver "Julaften".... Jeg orker ikke :`D haha! I alle fall, nå skal dere høre hvordan min julaften er hvert eneste år. Jeg står opp klokken 06:45, og synet som møter meg når jeg går inn på kjøkkenet og stua er bare levende lys, fyr i peisen og lys fra juletreet. Mamma står alltid bak kjøkkenøya med julenisse-lue på og baker horn med ost og skinke ♥ Så går vi bort å kjenner på julestrømpa som "nissen" har fylt opp (og jeg blir like ivrig hvert år) som inneholder godis og Donald Duck blad. Så ser vi julemorgen under dyna, mens vi spiser ferske horn med ost og skinke og får servert kakao med krem. Etter 4 koselige timer i sofaen spiser vi frokost klokken 11.00, når Askepott starter. Etter vi er gode og mette, hopper vi opp i stampen og tar årets julebad! Like koselig hvert år. Etter det er det frie tøyler, jeg MÅ se Disney, men prøver å komme meg ut en tur for litt frisk luft og snøball-krig. Klokken 17.00 synger Sølvguttene jula inn og ribba står på bordet like sprø og deilig som alltid! Når vi alle er spikk mette og klar for litt gaver går vi bort til sofaen og koser oss resten av kvelden der. Herregud, som jeg gleder meg! 

Under kan du se et bilde-dryss fra mine juletradisjoner fra i fjor, God Jul ;) 

 

Game on!

Ingen jul uten Dahls Julebrus.

Tantebarn kos.

Ja, det er hva du tror det er...

Juleverksted med beste Merete!

Julemarket.

Kvelden før kvelden.

Bare vi som gjetter hvert år på hvor mange gange han snubler?

Julemorgen.

Julemorgen.

Fulle strømper = Snille jenter

Lenge leve den barnlige lykke

 

 

Julefrokost

 

Bare 39 dager til julaften! Xo, Anniken Gaka ♥

Slik fridde han

 

Det er mange som har spurt meg om hvordan jeg ble fridd til av Marshall, så da tenkte jeg like så godt at jeg kunne skrive om det her på bloggen. Det er jo alltid hyggelig å se tilbake på ♥ 

Marshall har alltid vært romantisk av seg, og flink til å vise sin kjærlighet til meg - noe jeg setter ufattelig mye pris på. Hver dag sier han at han elsker meg, og det trenger ikke å være når en av oss går ut av døra. Vi kan sitte å se en film eller spise middag hvor han plutselig sier "I love you, baby" noe som smelter hjertet mitt hver eneste gang. Det er så lite som skal til for å føle seg elsket, men de små tingene er så ufattelig viktig. Så jeg oppfordrer alle til å bli flinkere på å vise sin kjærlighet til hverandre! Tenk, det beste som finnes her på jord er gratis. 

Den 9.August var dagen han gikk ned på kne, og sprengte lykkebarometeret mitt. Det var onsdag og vi skulle ha noen til å vaske ned leiligheten vår pga av at vi skulle flytte ut snart, så vi måtte være ut av leiligheten klokken 9 om morgenen. Vi bestemte oss for å dra å spise frokost ute, før jeg skulle på skolen i noen timer. Under frokosten spurte Marshall meg om vi kunne gå en tur i parken når jeg var ferdig på skolen, siden vi ikke kunne være hjemme før de hadde vasket ferdig. Jeg syntes det hørtes ut som en fin idé og sa ja med en gang. Etter frokosten hadde jeg fortsatt litt tid å slå ihjel før timen min startet, så jeg dro å trente en times tid for så å dra på skolen i 3 timer. Klokken 16.00 sluttet jeg og Marshall skulle hente meg, men jeg var så sulten så jeg dro å kjøpte meg løkringer før han plukket meg opp (følte meg digg som luktet svette og hadde løk-ånde da han fridde litt senere! haha.) 

 

♥Løkringer♥

 

Marshall hentet meg og vi kjørte til en kjempe fin park som ligger helt ved havet med en nydelig utsikt. Jeg hadde vært der en gang før så jeg var ikke like "amazed" som Marshall var av utsikten, noe som skapte et lite problem for Marshall. Jeg må le, for det som skjedde var at han gikk ned og ut til et utsiktspunkt hvor han ba meg komme å se. Teit som jeg er, sa jeg først: "nei, har sett det før," men etter litt om og men fikk han meg ned. Men problemet nå var at snap-queen #1 måtte jo ta en snap før hun skulle se på denne utsikten, så jeg var mer opptatt med å poste denne snappen enn å fokusere på den nydelige utsikten. Så der sto jeg da, med ryggen mot Marshall mens jeg iherdig prøvde å finne en passende tekst til snappen min før jeg skulle poste den. Marshall stakkars ba meg om å snu meg hele 3 ganger før jeg faktisk gjorde det. 

 

Det berømte snapbildet...

 

Marshall: Hey, babe...

Meg: yeah, just a sec...

Marshall: Anniken, turn around 

Meg: Yeah, I´m just gonna post this...

Marshall: Babe....

 

Åååh, jeg blir så flau! Tenk, der satt han med kneskåla vridd ned i bakken, nervøs før han skulle spørre meg om jeg ville bli hans kone, mens jeg var heller mer opptatt av snapchat... Jeg har lært, for å si det sånn! 

Så ja, når jeg snudde meg fikk jeg mildt sagt et lite hjertestopp og frøys til is. Jeg klarte ikke å si noen ting. Ikke engang ja. Stakkars, han måtte spørre meg to ganger før jeg fikk ut et ord. Det synet av min mann sitte ned på et kne, med verdens fineste ring i hånda samtidig som han sier "will you marry me?" gjorde meg helt stum! Noe så vakkert ♥ (Til aller dere mannfolk som ikke går ned på et kne, SKAM DERE!) 

Jeg trodde jo nå at frietiet var over, men det var det tvert i mot. Han hadde nemlig tidligere den dagen vært der med en kjøleboks med champagne som han hadde gjemt i en busk (smiletegn som ler så tårene spruter) som han gikk å hentet etter jeg sa ja. Pledd og krystall-glass hadde han også fikset, så der satt vi helt på kanten, drakk champagne og bokstavelig talt så på delfinene som hoppet i havet. Det perfekte frieri i mine øyne ♥

 

Jeg er nok verdens heldigste! ♥

 

 

 

Nå skjer det

...mye!

Hei igjen, siden sist har det skjedd ufattelig mye, men de største høydepunktene må være ny jobb og bok-kontrakt! Hjelpes, hvor skal jeg begynne? På kort tid har boken blitt rensket for skrivefeil og finpusset. Jeg har tatt coverbilde til boken (som ble skikkelig rått! Gled dere til å se!) og vi har fått dato hos trykkeriet. 

 

I utgangspunktet skal boken bli trykket opp den 18.november, men i dette øyeblikk ble siste punktum satt og vi har et lite håp om at boken blir trykket opp litt før. Om alt går etter planen har jeg boka i hånda den 6.Desember. Hjelp, tenk at dette skjer! Lille meg skal dele min historie uten noe som helst filter for hele Norge. Det er skummelt å skal dele noe så personlig, men samtidig er budskapet som jeg kommer med så ufattelig viktig. Jeg vil så gjerne at dette når ut til så mange som mulig da depresjon dessverre har tatt og vil ta over mange liv. Jeg har stått i det, fått livserfaring og vil nå dra så mange som mulig ut av den stormen slik at vi sammen kan vinne over depresjonen. 

 

Til alle der ute som måtte se svart, gi aldri opp, det er håp så lenge hjerte banker!

 

Jeg kommer til å gi mer informasjon om boken for de som ønsker det litt senere når det nærmer seg. Det vil bli boklanseringsfest og på nyåret vil det bli holdt en del foredrag. Mye å glede seg til! Jeg skal holde dere oppdatert :) 

Ha en fin søndag alle fine, så blogges vi snart igjen. 

 

Xo, 

Anniken Gaka♥

Veien til en bedre hverdag

Hei og god torsdags kveld ♥

Jeg er endelig kommet hjem fra en hektisk, men koselig dag! Jeg har vært i 3 møter, og avsluttet ettermiddagen med en gåtur langs kaia med mamma og stefaren min til en koselig liten restaurant ved havet. Jeg spiste en nydelig kremet pasta rett som jeg en dag må prøve å lage selv. Den var så god! 

Vell, denne torsdagen tenkte jeg å komme med noen tips til hvordan du med småe grep kan endre en grå hverdag til en koselig en. Vi veit alle at det finnes flere dager i hverdagen enn i helgene, så hvorfor ikke nyte alle dagene så godt vi kan? Da jeg kjempet meg gjennom depresjonen var det de små tingene som jeg endret på som fikk meg til å se lyset i tunnelen - og de små tingene jeg endret på vil jeg veldig gjerne dele med deg.

 

 

1. Tenn lys

Hver kveld, tenn lys. Levende lys setter en helt spesiell stemning i rommet som får deg til å slappe av. Som deprimert satt jeg ofte i et mørkere rom som ikke ga meg noe annet enn en følelse av ensomhet og dysterhet. Det er vell en grunn til at det heter LEVENDE lys, akkurat fordi at det gir en følelse av bevegelse i rommet. Og nå som det er høst og regnet faller ned, er det jo bare et pluss at lysene varmer opp rommet også. Yes, jeg kunne ikke klart meg uten, og tenner lys hver kveld - høst eller ei. 

 

 

2. Du er bra nok

Hver morgen, når du står på badet å kikker inn i speilet, skal du fortelle deg selv 3 ting du liker ved deg selv. Helst skal de tre tingene være noe du faktisk ikke liker ved deg selv, fordi dette er starten på å akseptere seg selv. Om du hater lårene din, så skal du heller fokusere på det som er bra med den enn hva som er dårlig. La oss si at du synes du har "ride-lår", og du hater det. Men istedenfor å fokusere på det negative så skal du finne det som faktisk er bra med de - f.eks at de fungerer, de gir deg fine former, de bærer deg over alt, du har to bein å stå på osv osv. Tenk deg om du hver morgen starter dagen med å fortelle deg selv hvor heldig du er som har to friske ben, istedenfor å fortelle deg selv hvor mye du hater cellulittene dine. Du velger selv hvordan du vil at din dag skal bli, og du har et fantastisk utgangspunkt om du fremsnakker deg selv til deg selv hver morgen! 

 

 

3. God mat

Spis god mat hver dag! Jepp, du leste riktig. Husk god mat betyr ikke usunn mat, men har du lyst på pizza på en mandag så lag deg pizza på en mandag! Jeg er så dritt lei av at man liksom skal spise tørr fisk og grønnsaker fra mandag til torsdag for at man skal være sunn. Herrefred, ikke rart ukedagene har dårlig rykte på seg! Bli flinkere til å eksprimentere, fisk trenger ikke å være kjedelig. Jeg elsker fisk, og gjør det alltid til et herremåltid alle nyter. Istedenfor kjipe poteter, lager jeg ofte hjemmelagde stekte potetbåter, enten om det er vanlig potet eller søtpotet. Så variere jeg alltid med tilbehør og saus. Middag er noe jeg alltid gleder meg til, HVER ENESTE DAG, fordi jeg lager god mat. Jeg elsker salat, men lager da ikke en kjip én som ser ut som skal rett ut til kaninburet! Jeg putter i masse digg, pasta, ost, dressing osv osv. Igjen, husk at balanse er nøkkelen til alt - min nøkkel er å spise sunn og variert, og stopper å spise når magen sier at den er mett. Husk at kroppen vår er helt fantastisk utstyrt, og når du kjenner at du er mett så er det kroppen som sier ifra at nå kan du stoppe å spise - men dessverre er det mange som ikke lytter til dette og kjører på med én ekstra porsjon. Det er da i lengden du vil legge på deg om du ikke er i aktivitet. Så lytt til kroppen din, spis godt og variert og nyt hvert måltid! ♥

 

 

4. Ro ned

Hverdagen ér hektik hos mange og det er lett å glemme å puste. På slutten av dagen når alle gjøremål er over, ta deg tid til å slappe av. Om det så bare er en halvtime så hjelper det. Det å legge seg med 1000 tanker i hodet fører ikke til god nattesøvn, det veit vi alle. Ta derfor 30 minutter til avkobling, hvor du kun nyter tilstede-værelsen. Har du badekar, så bruk det! Eller du kan sette på en serie, film, lese en bok eller et blad. Hva som enn får deg til å koble av, gjør det. 

 

 

Håper noen av disse tipsene kan hjelpe deg inn i en god periode som gjerne varer ♥ Ha en fin kveld, så skrives vi snart!

 

Ting jeg skal gjøre i høst

Endelig er høsten her! Jeg skal ikke legge skul på at det er ganske så dritt å komme hjem fra solfylte California til kalde Norge, men alt har sin sjarm. Og denne høsten har jeg tenkt til å nyte, da jeg ikke kommer til å oppleve Norsk høst på mange år framover. 

 

 

1. Work, work, work, work...

Jepp, denne høsten vil bestå av mye jobbing, og jeg gleder meg til å komme igang! I USA fikk jeg ikke jobbe, og som det arbeidsjernet jeg er så gleder jeg meg til å komme igang igjen. Ikke nok med det, jeg skal jobbe mye med denne bloggen, enda mer med boka og på toppen av det blir det mye jobbing med visumet. BRING IT ON, jeg er klar!

 

2. Bake

Herregud som jeg skal bake denne høsten. Er det noe jeg elsker å bruke tid på, så er det å bake. Det er så ufattelig avkoblende og koselig å stå på kjøkkenet med god musikk, noe godt i glasset og bake for kjære og nære. Og som det julemenneske som jeg er, kommer julemusikken på allerede i November og da blir ikke kosen mindre for å si det sånn. Denne høsten skal jeg være flinkere på å prøve ut nye oppskrifter, det er jo så mye godt der ute! Selv liker jeg ikke kaker osv, men jeg elsker å bake de for så å gi de bort til de som vil ha! 

 

 

3. Bruke mye tid med familien

Om to små uker kommer storesøster på besøk med tantebarn, og hjelpes som jeg gleder meg til å klemme de ihjel igjen! Å bo i USA er flott det, men den største bakdelen er å ikke få være i nærheten av familien min. Jeg har alltid vært et familie-menneske og den beste tiden er den jeg deler med de. Så denne høsten skal jeg sette av mye tid til de jeg er glad i.

 

4. Bryllupskjole

Jess, denne høsten skal jeg finne den perfekte kjolen for mitt sommerbryllup. Dette skal være en veldig enkel, sexy og litt sommerlig kjole. Jeg har lett litt på internett allerede og har funnet mange fine til under 2000kr, og det er til å juble av. For meg kommer det tradisjonelle bryllupet til å bli det jeg minnes mest, derfor velger jeg å spare drømme-brudekjolen til vi skal gifte oss i Norge. Derfor blir det en utradisjonell kjole i USA, men husk at utradisjonell betyr ikke kjedelig - tvert i mot! Gleder meg til å vise dere hva valget havet på. 

 

 

5. Jentekvelder

Herregud som jeg gleder meg til jentekvelder igjen. Denne høsten skal bestå av mye venne-kos, vin og god mat. Jeg er så heldig som har så fine mennesker rundt meg, og det er nå jeg virkelig har tid til å henge igjen! Skype er fint det altså, men det kan ikke måles med å faktisk være i samme rom. 

 

6. Reise

Jeg er så heldig at jeg skal til London i slutten av November for å treffe min kjære, og gjett om jeg gleder meg da! Jeg veit ikke om jeg gleder meg mest til å gå i julegatene og drikke kakao eller å klemme ihjel Marshall igjen... Haha! Denne turen blir satt av til museum (hans ønske), jule-marked, mye god mat og litt shopping. Vi har begge vært i London 3 ganger før, men ingen av oss har vært der i November/Desember, så gjerne kom med forslag ♥

 

December 2013 - Edinburgh, Scotland.
People visiting the Christmas markets in Edinburgh's city centre, with a ferris wheel ride and the Scott Monument in the background. Edinburgh is Scotland's capital city.

 

7. Se mye film

Er det en ting jeg er god på i USA så er det å se film. Jeg tror nesten vi ser opp til 5 filmer i uka, og det er så ufattelig fin måte å koble av på. Ikke bare fra jobb og hverdagslige ting, men fra sosiale media! Om du legger bort mobilen 90 minutter hver kveld og setter på en film vil jeg garantere deg at du kobler mer av enn om du ligger på sofaen og scroller på mobilen. De fleste sier at de ikke har tid til å se film, BULLSHIT! Slutt å trykk på mobilen hver kveld og du har mer enn nok tid. Så ja, jeg skal prøve å se mer film nå som jeg er her i Norge også. Ikke 5 filmer i uka, men målet er i alle fall to. 

 

8. Gå kveldsturer

Er det en ting jeg elsker så er det å gå turer i fjellet, men tvert jeg kommer hjem så tyr jeg til tredemøllen. Denne høsten skal jeg bli flinkere til å gå kveldsturer, herregud det er jo så deilig å være ute når lufta er crispy og kald, og spesielt om det duskregner litt. Den følelsen når du kommer inn da er magisk! 

 

 

Gjerne kom med tips til hva du skal bruke tiden din på i høst!

 

Vi skrives,

Anniken Gaka ♦

Takket nei til Miss Norway

God kveld i stua ♥

For litt siden fikk jeg en mail om uttak til Miss Norway, og tilbud om å delta men etter mye om og men takket jeg pent nei. Det var veldig gøy å bli å få tilbudet, og jeg vurderte strekt å takke ja pga av en grunn, og det var at jeg brenner for å hjelpe de som sliter psykisk og så dette som en mulighet til å nå ut til mennesker. Jeg kunne brukt min deltagelse til å forsterke budskapet mitt om at det er ingen skam å være deprimert. Jeg ville kjempet med nebb og klør for å vinne hele konkurransen for å kunne få mest mulig fokus på min hjerte-sak, men denne gang var det andre ting som kom i veien som førte til at jeg trakk meg. 

 

Jeg har verken tid eller energi til å stille i noen skjønnhets-konkurranse nå som jeg er hjemme. Det skal jobbes, jeg skal planlegge bryllup, jeg skal opprettholde denne bloggen, jeg har et visum som skal styres med, jeg har en bok som jeg prøver å gi ut og oppå det hele har jeg venner, familie og en forlovede som jeg skal bruke tid på. Tiden renner ifra meg og jeg hatt sjans til å skulle bruke 30 timer i uka på Miss Norway. Alt handler om prioriteringer, og nå er det bryllup, jobb og familie som jeg skal bruke tid på. 

Min hjertesak kommer jeg aldri til gi opp! I går fikk jeg tilbake karakteren på bachelor-oppgaven min hvor jeg skreiv og hadde presentasjon om "depression among youth" hvor jeg fikk A+. Jeg brenner så for det, og jeg vil så gjerne hjelpe alle der ute som trenger en ekstra hand å holde i! Jeg kommer aldri til å gi opp drømmen om å hjelpe andre, en dag skal jeg reise Norge/Amerika rundt og holde foredrag og hjelpe de som trenger det. Men som sakt, en ting av gangen. Nå skal jeg logge av og nyte kvelden foran peisen, akkurat slik jeg liker det ♥

 

 

 

Vi skrives,

Anniken Gaka ♦

Bryllupsplanene ble totalt endret

Hei og god fredagskveld! 
 

Selv har jeg akkurat kommet fram på hytta og skal tilbringe helgen her. Gud, så deilig å være på fjellet igjen! Er det én ting jeg savner ekstra mye i California så er det frisk fjell-luft, fjellturer og hyttekos. Så er det noe jeg skal nyte ekstra mye nå som jeg er hjemme, så er det akkurat dette. 

Men over til hva overskriften sier; herregud som vi har gått fram og tilbake når det kommer bryllups-sted og tid. Det er SÅ vanskelig å skulle planlegge drømme-bryllupet når alt er avhenge av når jeg får visumet mitt. Jeg aner jo ikke hvor lang tid denne prosessen vil ta, og jeg river meg i håret hver gang noen nevner ordet visum. Siden jeg har vært en liten jente har jeg drømt om et stort bryllup, med tidenes prinsessekjole, fine omgivelser med mine nære og kjære rundt meg. Jeg skal gifte meg én gang, og jeg vil så gjerne at det bryllupet skal stå til alle forventninger. Men jeg fant fort ut at den drømmen ikke vil være mulig å oppnå om bryllupet skal holdes i California. Dette fordi jeg ikke kan fastslå en dato i god nok tid for de som skal booke og reise bort til USA, pga at jeg ikke aner når jeg får visumet mitt. La oss si at jeg får visumet mitt i Mai 2018, da vil jeg ikke kunne sende ut invitasjoner før den tid og gjestene vil da kun ha 2 måneder på å bestemme seg om de vil komme eller ikke. De fleste legger planer for sommeren, og jeg vil ikke at mine nærmeste ikke skal planlegge ferie fordi at jeg kanskje skal gifte meg på det tidspunktet. Dere skjønner tegninga. Så det er uaktuelt for meg å skulle ha et "haste-bryllup," når jeg har drømt om å gifte meg hele livet. Et bryllup for meg er planlegging et år i forveien, og jeg skal kunne glede meg til den store dagen - ikke grue meg.

Etter mye om og men, fram og tilbake ble vi enige om en løsning som falt i smak hos oss begge. Og jeg tror dette er den beste løsningen om jeg vil ha det bryllupet jeg har drømt om. 

Det blir 2 bryllup! Et sommer-bryllup i California og et vinterbryllup i Norge ♥

 

 

    

♥♥♥

 

Om alt går etter planen vil jeg motta mitt visum rundt Mars/April 2018, og siden min lillesøster skal konfirmeres i Mai 2018 velger jeg å vente til å reise bort til USA etter hennes konfirmasjon. Vi vil da ha et romantisk sommer-bryllup for familien til Marshall som ikke har mulighet til å komme til Norge, så vil vi holde et vinterbryllup her i Norge i Februar 2019 etter jeg har mottatt mitt greencard. På den måten får vi samlet alle våre nære og kjære når vi velger å si "I do." Jeg håper og ber til høyere makter at både fiancée-visa og greencard-prossessen går på skinner og at vi kan få oppfylt vår drøm om å holde drømme-bryllupet vårt. 

Jeg gleder meg som en unge til å planlegge bryllupene mine!! Tenk å være så heldig å få oppleve å gifte meg to ganger med samme mann! haha. Eller, det offisielle bryllupet blir i USA, så skal vi fornye ekteskapsløftene her i Norge. 

Dette blir så fint, og jeg gleder meg helt vanvittig til å bli gift med drømmemannen! Jeg føler meg så heldig. 

Ha en fantastisk fin helg! 

 

Vi skrives,

Anniken Gaka ♦

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017